#DLD-innlegg i Romerikes Blad
Svar til Tor Øivind Antonsens innlegg “Sikre flertall for EU-direktivet”:
Tor Øivind Antonsen skrev innlegg til RB 16.12 hvor han fremmer de gode intensjonene for at Norge skal innføre Datalagringsdirektivet. Han skriver at dette “vil gi politiet et svært godt verktøy for å etterforske den alvorlige og organiserte kriminaliteten og skape et trygt samfunn for alle”. Samtidig påpeker han for skeptikere at “hovedendringen ved innføring av direktivet er at data som allerede finnes hos teletilbyderne, lagres lenger enn i dag”. Dette grenser mot unndragelse av fakta.
Datatilsynet kan informere om at teletilbydere per i dag ikke har lov til å lagre følgende:
- Hvor du geografisk beveger deg når du bruker telefonen, det vil si bruk av sms, ringing og bruk av datatrafikk og hva slags type telefon du har brukt.
- Tidspunktene du har logget deg av og på internett og hvilke IP-adresser du benyttet.
- Logg over når og til hvem du sendte og mottok e-post som leveres via nettleverandør.
Denne informasjonen kommer til å lagres hvis datalagringsdirektivet innføres. At Antonsen mener at dette ikke har paralleller til Orwells bok “1984″ gir meg lyst til å be han om å lese boken igjen.
Forslaget som regjeringen har lagt fram sier at informasjonen skal lagres i ett år. Lagringen skal utføres av teletilbyderne som også leverer tjenestene til kundene sine. Justisministeren mener at lagringen skal være sikker og at lekkasjer ikke vil skje. Jeg vil minne både Justisministeren og Antonsen på at det ikke er mange årene siden en stor norsk leverandør klarte å lekke hundretusenvis av sensitiv kundeinformasjon. Et nyere eksempel på lekkasjer av sensitiv informasjon er Wikileaks. Begge disse eksemplene beviser at den “sikre” lagringen som AP og justisministeren henvises til ikke finnes. Det skal også nevnes at ikke en gang tele/nettleverandørene ønsker å ha ansvaret for denne lagringen da de mener at kostnadene vil bli for store og sikkerheten ikke vil være god nok.
“Politiet” er et ord som brukes ofte i innlegget til Antonsen, at det er politiet som skal få tilgang og at dette vil hjelpe politiet i sine etterforskninger. Det han ikke nevner er at NAV nylig fikk tilgang lignende informasjon hos teletilbydere for å kunne avsløre skattesnyltere. Nobelt formål å spare unødvendig utbetalte skattekroner, men hvordan kan man forsikre seg om at datatrafikk som hentes i forbindelse med datalagringsdirektivet ikke vil bli tildelt private?
Antonsen påpeker også at det er kostnadsbesparelse i bildet ved å slippe å måtte utføre hemmelige ransaking, romavlytting og kommunikasjonskontroll, da man kan bruke datatrafikken i stedet. Men er virkelig kostnadene et godt nok argument når en innføring av Datalagringsdirektivet vil føre til at alle i Norge vil overvåkes og dermed ansees som potensielle kriminelle? Hva skjedde med uskyldspresumpsjonen i den norske loven, at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist?
Som et siste poeng vil jeg påpeke at til og med EU har måtte begynne å revidere direktivet på grunn av massivt press fra motstandere av direktivet. Hvorfor Arbeiderpartiet er så innbitt ivrig på å innføre dette på tross av alt det ovennevnte, og er nervøse for å benytte seg av vetoretten i EØS, må nesten de svare for.
Ved en innføring av Datalagringsdirektivet, viser Arbeiderpartiet og resten av politikerene som støtter dette direktivet at de ikke har tillit til den norske befolkning.
Si nei til ødeleggelse av det norske rettsvesen; si nei til datalagringsdirektivet.
Geir Aasen
Rødt
